Sauen, hunden og gjeteren, 2015-2019

Et samarbeidsprosjekt med Jærmuseet og historiker Anne Jorunn Frøyen.

Prosjektet ble påbegynt vår 2015 og vil pågå frem til utstilling ved Jærmuseet vår 2018. Dette prosjektet er en videreføring av tidligere arbeid Sårbar, med fokus på Jæren, og Jæren sin plassering i fortid nåtid og fremtid. Og min utsmykking ved Sandnes Helsesenter hvor utgangpunktet var Sandnes historie som jordbrukskommune og grunnlaget for den gode matjorda - kulturplanter og deres betydning for jorda og naturen rundt.

Sauen til heis/fjels har en historisk forankring på Vestlandet. For 20 år siden gjorde Jærmuseet et forskningsarbeid på sauenæringen og heiaføringen i regionen. Med utgangspunkt i dette forskningsarbeidet har Jærmuseet med historiker Anne Jorunn Frøyen og jeg tatt tak i sauen til heis/fjels i dag. Foruten at dette er en næring, er det og mennesker, natur og dyr i en relasjon til hverandre og sine omgivelser . Disse møtene kan både være harmoniske og konfliktfylte.

Bakgrunn for prosjektet:

Det er over 40 000 sauer som årlig blir fraktet fra Jæren/Dalane til sommerbeite i Hunnedalen, Setesdalen og Sirdal. Der tar gjetere og heiasjefer over sauene ,og fører de inntil heis(fjels), og passer på de gjennom sommeren, og fører de ned igjen i løpe av september. Denne ordningen er avhengig av heiasjefene og bønder som forvalter og leverer denne kunnskapen videre til neste generasjon. Denne ordningen er ikke særnorsk. I mange deler av Europa har de hatt tradisjon å sende dyrene til fjels på sommerbeite : Transhumance - den årlige gang av flokken opp til sine sommerfjellbeiter. I forrige århundre falmet denne tradisjonen transehumance, sauer (kyr og geiter) ble pakket på lastebiler og fraktet til bedre beite i lavlandet. Men nå er det en oppblomstring er i gang over hele Europa, ledet av Slow Food aktivister og økologer og husdyr oppdrettere, som ønsker å ta tilbake "arv" av årtusener gammel tradisjon.

Følg Jærmuseet sin blogg her


"Hvis ikkje eg hadde ført inn sauene så hadde eg ikkje hatt meir enn halve drifta."

Karl Martin Matningsdal /Heiasjef Vialega i Sirdal