Anna var født i 1917 og bodde på Langøy en av Stavanger sine byøyer. På Langøy er de som bor der avhengig av båt for å komme inn til fastlandet. Det bor ikke mer enn 24 mennesker på Langøy i dag. Anna var min gode nabo og venn. Intill hun døde 95 år gammel juli 2012. Videoinstallasjonen er i krysningspunktet mellom dokumentarsjangeren og en mer eksperimentell fortellingsform. Installasjonen tar utgangspunkt i mitt møte med Anna gjennom 4 år, hennes livshistorie og hverdag som 94-åring. Ved å undersøke krysningspunktet mellom kunst og dokumentar ønsker jeg muligheten for refleksjon rundt eget liv.

Takk og til minne om Anna Ormo Jåsund.

- Anne Helen Robberstad

Møtepunkt

Historier fra Anna´s liv

Langøy

Det var ingen bebyggelse på Langøy før vårt hus ble bygget. Øya var delt opp i parter. Det som hadde hørt til et hovedbruk på en gård på Hundvåg var delt opp i flere parter. Hver famile som hørte til et gårdsnummer på Hundvåg eide sin part. Langøy ble brukt til bla. beite for sau. Så far måtte kjøpe ut alle de som eide en part i Langøy for å få retten til hele øya. Huset ble bygget i 1904. I begynnelsen livnærte de seg hovedsaklig på fiske, før det senere ble småbruk. De hadde ikke fjøs med engang, så kua var i kjelleren til fjøset ble bygget. De måtte dyrke opp jorda fordi det var bare lyng her og den hjalp jo lite. Lyngen er jo en muggbusk. Når far kom til Langøy hadde han tre barn sammen med søsteren til min mor. Magda som var den eldste, Knut og Endre alle flyttet de hit til Langøy. Når Magda var 14 år dør moren og far gifer seg med søsteren, som blir min mor. Så ble jeg født og to år senere ble Ingeborg født. Magda var 22 år eldre enn meg, Knut 20 år eldre, Endre 18 år eldre og vi var trekvart søsken. 

Tare

Far rodde langs strendene og skar forkjellig tare. Når de kom til land så la de taren utover bergene slik at den kunne tørke. Når den var tørr så rakte vi den sammen og Knut fraktet den til Bjørnøy hvor de samletopp tare fra alle øyene og sendte den videre til Tananger. Fra Tananger ble den sendt videre til Kragerø. I Tananger var det en mann som arbeidet mot tyskerene under krigen. I taresekkene la han lapper med meldinger til motstandsbevegelsen. Meldinger om hva tyskerene foretok seg. Når sekken med tare kom til Kristiansand så var det svigerfaren til Rangwald som var sønnen til Kristian, min andre mann, som tok lappene ut av sekken, før sekkene ble sendt videre til der de skulle lage jod av taren. Det hendte at kona til han som tok ut meldingene, gikk med lapper i skoene under strømpene for at ingen skulle finne dem. Under krigen kom han som tok ut lappene i faresonen og ble advart av svigerfaren til Ragnwald. De var redde for at tyskerene ville arrestere han så han rømte til Sverige. Når krigen var slutt så kom han tilbake, hjem til Kragerø. Da fikk svigerfaren til Ragnwald ei lita øy som heter Fruortholmen, ei øy som bare ble brukt til beite, fordi han hadde reddet livet til mannen med lappene.

Ny tekst