Den Svarte Ulla
Utdrag fra SOFT galleri sin pressemelding i forbindelse med utstillingsåpning 24 Februar 2022. Fra 2019 til 2021 har Robberstad fulgt to sauer av rasen spælsau på fjellbeite via GPS-bjeller, og fått innsikt i sauens vandring over tid. Ulla fra disse sauene har Robberstad bearbeidet og vevd inn i en vardarfell – en tekstil som i vikingtiden fungerte som båtrye, regnkappe og ytterplagg. Vardarfellen i Robberstads utstilling er en fell som representerer sauenes liv i heia. Ulla er sortert; dekkhår fra bunnull, og vasket og tørket. Bunnulla er kardet og spunnet på håndtein, og så vevd inn i oppstadveven sammen med dekkhårene. Den svarte eller pigmenterte ulla, og ulla fra de gamle sauerasene, er den som bonden får minst eller ingenting betalt for, men også den ulla som har vært brukt av oss mennesker siden vi domestiserte sauen for 11.000 år siden. Robberstad setter fokus på tradisjoner, ikke bare i håndverkshenseelse, men kulturarv og de lange tradisjonene med å leve sammen med, side om side med, av og for dyrene. https://www.softgalleri.no/
Dokumentasjon fra utstillingsåpning SOFT galleri 24 .02.2022
Foto: Øystein Thorvaldsen 2022
Jeg er opptatt av natur, kulturlandskap, historie og hvordan vi mennesker plasserer oss selv i dette landskapet, hvordan vi former våre omgivelser på godt og vondt.
Den svarte ulla er et større fordypningsprosjekt som jeg har arbeidet med over lang tid. Her utforsker jeg ullfiber som materiale, ved å ta i bruk den pigmenterte ulla – den ulla bonden får minst, eller ingenting, betalt for. Slik vil jeg rette fokus mot en ressurs og en kulturarv som er klar for fremtiden og de klima- og miljøutfordringer vi har foran oss. Vi har lange tradisjoner for å ta vare på og bruke ulla, men den svarte ulla og ull fra de gamle sauerasene våre er grovere og pigmentert, og gir i dag lite eller ingen avkastning, noe som gjør at bonden ikke satser på denne ulla. En helsvart sau har svart ull, men er sauen hovedsakelig hvit med en svart prikk på kroppen, blir ulla også definert som svart i ullsorteringen. Dette er fordi industrien ikke kan kontrollere fargingen av ulla, og det kan dukke opp ujevne flekker og farger. Uavhengig av om ulla kan være av fantastisk kvalitet blir ulla ansett som svart. Natur, dyr, menneske og samspill er viktig for meg, og sauen er et dyr man kan bli glad i og nysgjerrig på. Ved hjelp av bonden Asbjørn Haga har jeg fått muligheten til å følge to sauer av rasen spælsau på fjellbeite, fra 2019 og frem til 2021, med GPS bjeller. På denne måten har jeg fått innsikt i sauenes vandring i fjellet over tid. Samtidig har jeg fått ulla fra disse sauene, og jeg har bearbeidet og vevd den inn i en vardarfell – en fell som skal representere sauenes liv i heia. Ulla er bearbeidet for hånd. Den er sortert; dekkhår fra bunnull, og vasket og tørket. Bunnullen er kardet og spunnet på håndtein, og så vevd inn i oppstadveven sammen med dekkhårene, som på en vardarfell. Dette er tidkrevende og har gitt meg forståelse og respekt for våre forfedres arbeid, og gitt meg rom for refleksjon over forbrukersamfunnet vi lever i.
I forbindelse med utstillingen Den svarte ulla har jeg spurt mennesker som har hatt betydning for meg gjennom prosjektet om å bidra med en tekst om den svarte sauen, heia, ullen og oppstadveven. Jeg ønsker å rette en stor takk til Anne Jorunn Frøyen, Kristin Armstrong Oma, Ingvild Svorkmo Espelien, Martha Kløve Juul og Hild Bakka som alle har de vært med å berike mitt prosjekt. Takk til Jon Jacobs for oppstadveven og for all støtte og hjelp gjennom hele prosjektet. Takk til Geir Morten Skeie for hjelp med tolkning av GPS koordinater og kart. Takk til sauebonde Asbjørn Haga som har hatt tro på prosjektet, som har lånt meg sauene sine og gitt meg ulla.
«innebygd inni fibrene finnes kobling mellom dyr og mennesker»
(sitat Anne Karin Jortveit)